Knut Hamsun - ''Om hundrede Aar er Alting Glemt''.

*Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?
*Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.
*Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantiker på Hamsun?
*Presenter romanen Sult.
*Pek på modernistiske trekk i romanen Sult.


1. Grunnene til at forfattere og kunstnere brøt med tradisjonell form, var at moderniseringen av samfunnet førte til at det var om å gjøre å holde følge med tidene. Stor forandring og utvikling innen vitenskap, teknologi og medier var noen av faktorene, men også globalisering på økonomisk, politisk og kulturelle områder gjorde at litteratur og kunst nesten var tvunget til utvikling for å holde følge med samfunnets utvikling. Mot slutten av 1800-tallet begynte forfattere å uttrykke kritikk mot samfunn, angst og pessimisme. Dette er typisk for f.eks. Ibsen
som begynte med samfunnskritikk på denne tiden. Hamsun var en av de som kritiserte Ibsen. Verden var blitt kald og kaotisk (som følge av modernisering og industrialisering).
Etter Første Verdenskrig eksploderte denne pessimismen og forfattere og andre folk var oppgitt over hva den vestlige utviklingen hadde ført til.
For kunstnerne gjaldt det også å komme inn på et nytt spor. Ny virkelighet, nytt språk! Nå som verden var så forandret kunne ikke kunstnerne bruke den gamle uttrykksformen lenger. De måtte finne nye metoder for å fremstille en ny situasjon.


2. Knut Hamsun (1859-1952).
Hamsuns egentlige navn var Knut Pedersen og kom fra Gudbrandsdalen. Da han var ni ble Knud nødt til å bo hos onkelen for at foreldrene skulle betale gjeld. Onkelen var ikke snill, og Knud påførte seg selv skader for å få komme hjem. Allikevel var det i onkelens bibliotek han ble kjent med forfattere som brødrene Grimm, Bjørnson og andre historiske tekster.
Han dro fra onkelen som 14, og fikk seg forskjellige småjobber. Han fortsatte å lese hele tiden og 18 år gammel ga han ut sitt første verk ''Den Gaadefulde'' i 1877.
Året etter ga han ut boken ''Bjørger'' i Bodø.
Det var etter dette at han begynte å forandre på navnet sitt, og endte opp med Knut Hamsun. Hamsun var fra hjemstedet hans, noe som var vanlig for omreisende mennesker å gjøre på den tiden. D skal ha blitt til t ved en tilfeldighet. Denne forandringen kom først ved utgivelsen av ''Sult''




23 år gammel dro han til Amerika som mange andre nordmenn og ble der fra 1882-84.
Knut Hamsun har senere blitt tildelt Nobelprisen i litteratur. Og det er mange andre anerkjente forfattere som har gitt uttrykk for sin beundring av Hamsun.
Hamsun brukte, som Ibsen også den retrospektive metoden og han er beskrevet som ''en av de mest innflytelsesrike og oppfinnsomme litterære stilister de siste hundre år'' (Robert Ferguson i Gåten Knut Hamsun).

4. I 1890, etter Hamsuns toårige opphold i Amerika ga han ut romanen ''Sult''. Den kom ut etter han hadde vendt tilbake til Norge og regnes som hans gjennombruddsverk. Den er skrevet i jeg-form og er hovedsakelig en beskrivelse av det kalde forbrukersamfunnet han opplevde da han var i Amerika som ung og fattig. I boken er han også ung og fattig og prøver å danne seg et navn innen litteraturen. Han prøver å opprettholde verdigheten gjennom å gi penger til fattige forbipasserende. I boken fremstilles han som noe sinnsforvirret og lider av dramatiske svingninger. Denne romanen er en beskrivelse av hvor desperate mennesker blirnår de lever i fattigdom og sult. Samtidig klarer han å fremstille verbalt hvordan enkeltmennesket kan miste kontrollen i sjelelivet.
''Sult'' er generelt om en fremmedfølelse og angst for storbyen som han selv følte fra overgangen fra lille Norge til store Amerika.
Romanen er delvis en selvbiografi ettersom det beskriver mye av hans opphold i Amerika.

Henrik Ibsen.

Henrik Ibsen.
*Presenter Henrik Ibsen og plasser ham litteraturhistorisk. Maks 350 ord. Bruk hyperlenker.
*Gjør greie for ulike fasene i Henrik Ibsens forfatterskap. Maks 250 ord. Bruk hyperlenker.
*Hva innebærer ”den retrospektive metoden” som kjennetegner Henrik Ibsens dramaer? Bruk noen eksempler fra ''Rosmersholm'' til å vise hvordan metoden er tatt i bruk. Maks 400 ord.

Henrik Ibsen ble født i 1828 i Skien. Faren var rik kjøpmann og familien levde i luksus til Ibsen ble åtte. Da tapte faren hele formuen og gikk inn i en depresjon. På grunn av dette måtte også Henrik trå til. Han ble sendt til Grimstad kort tid etter konfirmasjonen og jobbet i et apotek som læregutt. Det var rundt denne tiden han begynte å skrive. Han skrev stykket Catilina som ble ferdig i 1850.
I denne perioden leste han også til artium og dro tilbake til Christiania for å ta artium.
Mens han var i Christiania måtte han finne måter å tjene penger på og solgte derfor førsteutgaven av Catilina som innpakningspapir. Han jobbet også ved Heltbergs studentfabrikk en periode. Her møtte han mange av de andre norske personligheter som skulle bli store navn innenfor norsk litteratur. Det tok ikke for lang tid før han var en del av det litterære miljøet i Christiania by, og han ble skribent for et tidsskrift. Han fikk på 1850-tallet tilbud fra Ole Bull om å komme til Bergen for å jobbe som dramaforfatter. Etter han hadde sagt ja til Ole Bull og dratt til teateret i Bergen møtte han Susannah, som han senere giftet seg med (1858).

Ibsen var en forfatter som skrev historiske dramaer og samfunnsdramaer.
skrev han imidlertid senere i livet, når han var mer voksen. Året før han giftet seg, dro Ibsen tilbake til Christiania og fikk seg jobb på teateret der. Denne perioden ble allikevel ikke spesielt suksessfull for Ibsen. Teateret gikk konkurs og Ibsen slet økonomisk. Det var etter dette at han ble samfunnskritisk. Det var det norske samfunnet han kritiserte og skrev dramatiske stykker som illustrerte hans følelser overfor norsk samfunn. På grunnlag av dette ville han vekk fra Norge, og dro sydover med en gang han fikk reisestipend fra staten i 1863. Han kom ikke tilbake før 27 år senere. Ironisk nok, var det i utlandet at han skrev sine beste stykker. Dramatiske stykker som; Peer Gynt og Brand gjorde han til Skandinavias største dikter. Disse skrev han mens han var i Italia og Tyskland. Men han fikk allikevel ikke bare ros. Han var fortsatt omdiskutert i Skandinavia.

Ibsen ga bare ut én diktsamling; Digte i 1871.
I 1873 skrev han Keiser og Galileer som ble hans siste historiske verk i forfatterskapet. Her var han opptatt av filosofi og nye ideer som formet seg i samfunnet som ble hentet fra den romerske antikken. Her kan vi si Ibsen hadde et realistisk synspunkt, fordi han var inspirert av tanker fra nettopp realismen. Han skrev sitt første samfunnsdrama i 1877 som het Samfunnets støtter. Denne skrev han som et samtidsdrama og etter denne kom de andre kjente verkene som:
Et dukkehjem, Vildanden, Gjengangere, En folkefiende og Hedda Gabler.
Ibsen brukte i disse dramaene, en teknikk som vi kaller retrospektiv metode. Det vil si at publikum først får presentert en helt normal, gjerne idyllisk familiesituasjon som man senere i stykket blir oppmerksom på hvor uskjønt det egentlig er. Rollefigurene blir mer og mer oppmerksomme på verden og hverandre, og ting som fordommer, samfunnsproblemer osv. Blir tatt opp i løpet av stykket. Han er kjent for å innføre denne teknikken.

(Bilde fra oppsetning av ''Et dukkehjem'' 1979)

I begynnelsen hadde Ibsen et nasjonalromatisk preg. Fra 1850-70 her skrev han Peer Gynt, Brand, Kongs-Emnerne og Inger til Østeraad. Det var fra denne perioden overgangen fra nasjonalromantikken og til et mer kritisk samfunnssyn begynte.
På 1870-tallet hørte Ibsen et foredrag fra Georg Brandes. Han la frem sine synspunkter om hva han mente forfatterne burde skrive. Han mente at hvis litteraturen skulle være levende måtte man lage debatt. Omdiskutert litteratur er levende litteratur. Dette var da realismen, hvor folk skulle åpne øynene og ta fatt i problemene. På slutten av 1870-tallet ser man en skiftning i Ibsens forfatterskap. På grunn av dette foredrager slutter Ibsen å skrive nasjonalromantiske verk. Han blir mer opptatt av samtidens sosiale og politiske problemer. Spenningen i nåtiden har røtter i fortiden og det er derfor fortiden som er drivkraften i stykkene han nå skriver.
Det er i samfunnets støtter fra 1877 hvor dette kommer frem for første gang. Når stykkene hans ble fremført på scene var Ibsen også blitt mer opptatt av detaljer på scenen og at alle smådetaljene skulle være et symbol (Et dukkehjem – 1879).
Det var med dette at Ibsen fikk sitt internasjonale gjennombrudd.

Fra 1880 og fremover blir Ibsens stykker mer psykologiske og symboler blir oftere trukket inn istedet for den direkte monologen. De fleste verkene fra disse årene er i det hele tatt preget av pessimisme.
Den siste fasen i Ibsens liv blir en enda mer innadvendt og symbolsk periode (Når vi døde vågner – 1899, Bygmester Solness – 1892). Man kan se på utviklingen at Ibsen startet som en nasjonalromantisk forfatter til å først være kritisk til samfunnet og bare helt på slutten fant han sin egen stil. Han brukte dramatisk ironi og, som tidligere nevnt, metaforer og symboler ble flittig brukt.

''Den retrospektive metoden''.
Retro brukes gjerne som et begrep om noe som var før som kommer tilbake. Som for eksempel et klesplagg som var moderne på 70-tallet, og kommer tilbake i 2008 vil bli kalt retro.
Henrik Ibsen brukte noe vi kaller ''retrospektiv metode'' i dramaene sine, men først etter 1877 med ''Samfundets støtter''.
''Retrospektiv metode'' vil si når dramaforfatteren skriver inn hendelser fra fortiden i dialogen til skuespillerne. Dette gjorde Ibsen i Samfundets støtter, Vildanden og Et dukkehjem. Dette passer inn med den kritiske synsvinkelen han hadde på den tiden. Det var samfunnskritikk og fokus på sosiale problemer som var gjeldene og det passer derfor godt inn at Ibsen ikke brukte kunstige metoder for å få frem hva som hadde foregått i forveien. I denne teknikken legges det dermed vekt på at den utløsende handlingen allerede er skjedd og spenningen som oppstår på scenen er drevet av fortiden (som tilskuerne ikke får se, men høre om). Dette drives frem til et fysisk, men mest psykisk klimaks i dramaet.

''Rosmersholm'' ble ferdigskrevet i 1886, etter at Ibsen hadde laget tre utkast. I -87 ble det satt opp som forestilling for første gang, men ble ikke spesielt godt mottatt av publikum. Politikk spilte en stor rolle i stykket.
''Stykket er et idédrama, et politisk drama, et mytisk drama og et kriminaldrama med
sex og mord som ingredienser. Men først og fremst er det et drama om
menneskeskjebner. Den livsglade Rebekka og den frafalne presten Rosmer kjemper
for sine drømmer om sannhet og skyldfrihet. I mens truer de hvite hestene
tilværelsen på Rosmersholm.''
Ibsen har i stor grad brukt den retrospektive metoden i dette stykket, hvor det nesten ikke er brukt rekvisitter overhodet. Dialogen er det største virkemidlet i stykket som handler om forskjellige menneskeskjebner basert på politikk, kriminalitet og mystikk.
Publikum får presentert handlingene og hendelsene gjennom rollefigurenes dialoger.
Stykket er veldig aktuelt i dag, om ikke mer enn det var på Ibsens tid. Grunnene til dette kan være fordi slike dramaer ikke bare er blitt aksepterte, men populære. Dette er nok Ibsens fortjeneste som åpenbart var forut for sin tid innen dramatiske skuespill.
Stykket blir fremdeles satt opp på norske og andre internasjonale teatre og gjør suksess. Det er til dels tidløse problemer som blir tatt opp i Ibsens stykker og dette gjør ham udødelig i litteraturhistorien.