Oppdagelsesferdene som fant sted på 1500-, 1600- og 1700-tallet skaffet europa kunnskap om nye steder og kulturer. Europeerne ble engasjert i verdensomspennende handel og rundt 1700 stod Europa på terskelen til å bli globalt ledende.
Det vokste frem krav om at folket skulle styre sine egne land og det vokste frem teorier om at enkeltmennesket nå hadde rettigheter. Folk skulle nå la seg lede av fornuft og ikke lenger av religionen som før hadde vært det viktigste.
I opplysningstiden ble grunnlaget lagt for ''Det moderne prosjektet.'' Det vil si det moderne samfunn. Nå ble det lagt stor vekt på vitenskap og det ble en slags trend å finne feil med samfunnet, spesielt innenfor litteraturen. Nye ideer om folkesuverenitet, religions- og ytringsfrihet, folkestyre og maktfordeling formet seg. Poenget med å finne feil var å finne ut hvilke ting som hindret mennesket i å være fritt og selvstendig. Forfatterne som stod for denne litteraturen skulle bevisstgjøre middelklassen, eller arbeiderne om situasjonen de befant seg i og hvordan kapitalismen utnyttet folket til sin fordel, uten at arbeiderne fikk det samme.
Noen av de viktigste personene i denne tidsepoken som blir husket i dag for sitt tankemønster er:
John Locke:
Locke mente at mennesket ikke blir født med ideer og tanker, men at man blir formet av erfaring og miljø. Dette kunne bare skje om folk ble opplyst i form av utdanning. Kunnskap var ikke medfødt, men heller ikke eksklusivt for noen mennesker. Hvis alle fikk muligheten til samme utdanning, kunne den samme kunnskapen oppnås.
Når det gjaldt resten av samfunnet, var Locke opptatt av forholdet mellom stat og undersått. Han mente at staten kun var lovlig hvis den godtok folkets samtykke til å bli styrt, og hvis den vernet om frihet, eiendom og liv. Hvis staten ikke opprettholdt denne avtalen og kravene kunne folket gjøre opprør. Folket skulle ha siste ordet. Disse tankene ble også brukt som et forsvar under revolusjonen i England (1688-1689). Etter denne revolusjonen ble det innført konstitusjonelt monarki, som vil si at kongen ble bundet av parlamentets makt i viktige saker. På den annen side kunne kongen stort sett velge ministere og embetsmenn selv.
Jean-Jacques Rousseau:
For at samfunnspakten skal være mer enn en tom formel, inneholder den en forpliktelse at en hver som nekter å adlyde allmenviljen, skal bli tvunget til det av helheten. Det betyr ikke noe annet enn at en tvinger ham til å være fri.
(Om samfunnspakten 1762)
Rousseau var den viktigste filosofen innenfor folkesuverenitet og folkestyre. Han mente at alle mennesker var født frie, men ble bundet av samfunnets lenker.
Han mente det var naturstridig at mennesket skulle underkaste seg andres vilje, uavhengig av samtykke. All elendighet, ufrihet og ulikhet var skapt av samfunnet. Mennesket hadde bare vært fritt før samfunnets eksistens, altså i naturtilstanden. Det var verken ønskelig eller mulig å gå tilbake til denne tilstanden, men så lenge samfunnet eksisterer kan ikke mennesket være fritt.
Francois Voltaire: 
Voltaire var en av filosofene som stilte seg opp mot tradisjoner og gamle ideer de mente var utdaterte. Han skrev artikler for Encyclopedia og angrep gamle holdninger.
Han våget å kritisere Bibelen for alle selvmotsigelsene i den og rettferdiggjørelsen av grusomme hendelser. Han kritiserte holdningene, kirker, fordommer og kristendommen selv. Han ledet en idè om en ''naturlig religion'' som fremmet deisme. Deisme vil si at det finnes en Gud som har skapt alt, men han styrer ikke verden og viser seg ikke for mennesker. Det er opp til menneskene og finne innsikt og utvikle og styre sitt eget liv. Deismen var forgjengeren til ateisme, og til teorier om ytringsfrihet, menneskerettigheter og toleranse.
Staten og kirken måtte stå separat og ikke ha noe med hverandre å gjøre.
Denis Diderot: 
Naturen har ikke gitt noe menneske rett til å herske over andre. Friheten er en gave fra himmelen, og hvert enkelt individ av samme art har rett til å nyte friheten så snart det er i besittelse av fornuft. - Denis Diderot (1751)
Diderot mente at selve kampen mot religiøs overtro var et steg mot et bedre samfunn. Han skrev Encyclopedia sammen med Jean d'Alambert. Målsettingen var å samle og lage kortversjoner av all kunnskap, og spre selve opplysningen til folket. Bøkene skulle fremstille fakta og avviste overtro. Da de hadde jobbet med det første bindet i åtte år, og det var klart til å gis ut, ble det nektet publisering av regjeringen på grunn av dens støtende innhold.
Ludvig Holberg: 
Holberg mente at det var fornuften som holdt samfunnet sammen, altså opplysningstidens nye tankegang. Hans måte å kritisere samfunnet på, var gjennom reiseromanene sine. Han ville at allemenheten skulle bli opplyst gjennom det han skrev og at alle skulle ha nytte av det.
Henrik Wergeland:
Wergeland er kjent for diktningen sin og arbeidet for at en større del av befolkningen skulle få ta del i demokratiet. Han brukte mye av tiden på å kjempe for ytringsfrihet, og mente at alle mennesker skulle få ytre seg fritt om alt.
Charles Darwin: 
Darwin var en britisk naturforsker som er kjent for sin teori om artenes utvikling (Origin of Speies by Means of natural Selection 1859).
Darwin var en britisk naturforsker som er kjent for sin teori om artenes utvikling (Origin of Speies by Means of natural Selection 1859).
Boken fikk mange til å innse det samme som Locke stod for; nemlig at mennesket hadde mulighet til å utvikle seg via erfaring og kunnskap.
Teorien om artene gikk ut på at mennesket stammer fra samme dyregruppe som apene. Darwins tankegang har vært ekstremt omstridt av blant annet religiøse grupper, men har vært viktig for moderne forskning.
Alle disse mennene har vært en stor del av samfunnsutviklingen i verden. Det er mennesker som dette som tillater samfunnet å være i konstant bevegelse.
Dette er like viktig i dag, som det var da og verden har fremdeles en lang vei å gå før samfunnet blir perfekt og fungerende for alle.
